FREYR ALEXANDERSSON HAR EN RYGGSEKK. OPPI DEN SITTER EIRIK HORNELAND

(Bergensavisen): Da Freyr Alexandersson besøkte BAs podkast Fotballpreik denne uken snakket mye om møtet sitt med Bergen og med Brann, og på en forsiktig måte pirket han også borti noen av svakhetene våre.

«Jeg har vet at jeg har med meg en ryggsekk, og oppi den sitter Eirik Horneland. Der blir han til jeg har ledet Brann til seriegull eller et europeisk seriespill». Det var den islandske trenerens rolige konklusjon om sin egen situasjon.

De med hjertet i Brann har all grunn til å holde Horneland og folkene han hadde med seg, med Erik Huseklepp i spissen, høyt. Det de løftet rødtrøyene til etter bunnpunktet i klubbens historie med nachspielskandalen, er all grunn til å ha dyp respekt for, men vi har en tendens å forherlige folk når tiden deres i Brann er over.

Les også: Rådyre fotballpriser i Norge: – Nordmenn er villige til å betale ekstra

I podkasten forteller den nåværende treneren på Stadion om hvordan denne nostalgien her i byen virker på ham. Hornelands arvtaker får blant annet høre mye om at press-spillet til Brann var mye bedre i det forrige regimet, men Freyr Alexandersson sier at han selv sitter med tall som viser at press-spillet er bedre i år enn sist sesong. En del av jobben hans er faktisk å fortelle spillerne sine at det de hører andre snakke om at de er svakere på nå enn før ikke stemmer.

På mange måter kunne Eirik Horneland vært «styggen på ryggen» for Freyr Alexandersson, men han har bevisst valgt å omfavne mannen han overtok for.

Selv om mange advarte ham om å ta jobben når en Brann-trener faktisk har sluttet fordi han skal til større oppgaver enn man får på Stadion. De mente det var lettere å overta et Brann-lag som hadde sparket treneren, fordi presset hadde vært mindre. Hornelands etterfølger tenkte annerledes. Han mente at det var en unik mulighet, dersom han hadde en smart tilnærming til det.

Jeg har dekket noen trenerbytter i Brann, og nesten samtlige som har kommet inn i min tid har sagt det samme:

«Spillergruppen er ikke godt nok trent».

Det har ikke Freyr Alexandersson sagt. Islendingen har rost treningskulturen i Brann. Han har ikke snudd opp ned på alt, og sørget for at alt ble 100 prosent Freyr. Det kunne han neppe gjort uansett, for 42-åringen er klar på at klubben også har satt noen klare linjer på fotballen som spilles og hvordan stallens sammensetning skal være da han ble ansatt. Akkurat det mener jeg er et enormt sunnhetstegn for hvordan klubben drives nå, for det er jo akkurat det Brann skal være. Klubbstyrt, ikke trenerstyrt.

Den nye sjefen til spillerne på Stadion valgte å omfavne arbeidet de han skulle overta etter hadde gjort. Det skulle ikke bli enorme forandringer fra Eirik Horneland til Freyr.

Det var smart. Veldig smart.

Endringene gjøres heller gradvis, og har fått både meg og andre til å gå fra å tenke at Horneland hadde fått maks potensial ut av denne Brann-stallen til at dette laget kan faktisk utvikle seg å bli enda bedre. Om spillerne tenker det samme – noe jeg har et klart inntrykk av at de gjør – så vil potensialet forløses. Hvis treneren vet å trykke på de rette knappene.

Les også: Eksperttips: Skadekrise i Brann før gullduellen mot Bodø/Glimt

For det som føles som en evighet siden nå, satt jeg på en pub i La Manga da de norske lagene hadde oppkjøringen sin til sesongstart. Der satt jeg sammen med Ronny Deila, som da var en blodfersk Strømsgodset-trener. Jeg tror mannen, som senere skulle ta drammenserne til seriegull og få en god trenerkarriere, var den første treneren jeg snakket med som sa rett ut at yrket hans handlet 80 prosent om hvordan man snakket og behandlet spillerne og 20 prosent om det fotballfaglige. Det har Branns trener fått lære seg også.

Enkelte har hevdet at Freyr Alexandersson mangler rutine, men da har man ikke studert CV-en hans. Tidligere i karrieren var han veldig opptatt av å kunne alle øvelser og fokuserte – ifølge ham selv – altfor mye på det fotballfaglige. Slik ferske trenere gjør. Hvordan man behandler spillere krever mer erfaring, og ikke minst interesse for lederskap. Brann-treneren har både erfaringen og interessen. Faktisk er interessen så stor for ledelse at 42-åringen ser for seg at han kunne reist rundt og holdt foredrag om akkurat det, dersom han skulle slutte som fotballtrener.

Ledelsesinteressen gjør ikke bare at islendingen er god på å snakke med spillerne sine. Det gjør også noe med hans egen selvtillit.

For det krever nemlig mot å gå inn i Brann etter Horneland, det krever mot til å beholde grunnmuren til en annen og det krever mot til å ha tålmodighet med å få til de endringene man vil gjøre over tid. Kanskje han også står bedre rustet til motgangen når den kommer også, det er ofte først da man ser hva trenerne i Brann virkelig er laget av.

Den uredde innstillingen minner om Eirik Horneland. Siden hukommelsen vår ikke alltid er den beste når det kommer til Brann, så har nok de fleste glemt at den populære haugesunderen også hadde en ryggsekk med en kar oppi i starten av sin tid som hovedtrener på Stadion. Han fikk overlatt ryggsekken med Kjetil Knutsen i av Kåre Ingebrigtsen, og måtte gå med den en god stund til.

Ironisk nok står Freyr Alexandersson på Aspmyra lørdag i toppoppgjøret med Bodø/Glimt og ser bort på mannen som hans forgjenger i Brann hadde i ryggsekken.